tirsdag, desember 03, 2013

Et lite uttrykk - luke 3

Det er et så lett og enkelt ord - "Dans!" - og likevel så vanskelig for meg! 

Jeg har en barndomsvenninne som jeg er veldig glad i - og samtidig skremmende sjalu på. Hun danser. Grasiøst, vakkert, lekent, lett. Hun bare flyter med. Og jeg ser på med store øyne - full av beundring. Og sinne! For, pokker heller - hvorfor skal hun være så flink? Kunne ikke hun også vært litt flodhest med stilletthæler? Eller, enda mer solidarisk - sitte sammen med meg borti en krok og se med lengsel på alle de andre som koser seg på dansegulvet? For det er det enkleste... Gjemme seg bort og gjøre seg så usynlig som mulig når jeg står ansikt til ansikt med Ting-Åshild-Ikke-Kan. 

Eller - strategi 2 - ta'n heeeelt ut og bli Sarkastiske og selvironiske Åshild som ikkepokkermegtarsegselvhøytidlig! Bare se: Hun danser ballett foran den ene fullsatte skolegymsalen etter den andre mens publikum stirrer med skrekkblandet beundring over den modige og noe froooooodige ballerinaen som fleiper med skammen der oppe på scenen.

Men innerst inne vil jeg jo bare følge kroppens deilige impulser i møte med musikk som berører meg. Verken mer eller mindre. Fri for ballerinakrav. Bare leken flyt. For: jeg vet at jeg har en liten, leken ballerina inni meg et sted. Hun er bare litt beskjeden for tiden. Jeg vet hun er der, for hver gang jeg hører musikk, kjenner jeg at det skjer noe i kroppen min. Det kribler og bobler, lissom... Som om alle cellene egentlig vil slippes heeeelt fri og bare sprelle villt! Flyte med musikken, gi slipp på alt og bare være.

 
Jeg VIL danse! Blir du med? 

2 kommentarer

Tonje sa...

Flott skrevet Åshild. Og veldig nært meg også. Har alltid ønsket å danse. Fra jeg var bitteliten hadde jeg en ballerina inni meg. Men etter å ha hørt om elefantbalett fra både mor og søster som tok meg i å danse balett på stuegulvet når jeg trodde ingen så meg, drepte de nesten den ballerinaen i meg.
Jeg tror det handler om å bare gjør det. Dans er ikke bare balett. For meg ble dans magedans som er utrolig grasiøst og feminint og perfekt for den runde herlige kvinne, men nå danser jeg alle danseformer. Så dans Åshild. Ikke la den lille ballerinaen inni deg visne hen og dø. Slipp henne ut og la henne blomtstre! Dans har ingenting med tyngde og størrelse å gjøre. Alle kan danse, og alle bør danse. Særlig du! ♥

Åshild sa...

Tusen takk for fine ord, Tonje! Jeg har også lekt med tanken på å kaste meg ut i magedans :) Kanskje det blir prosjekt 2014?

God klem!