Takknemlighet

Det er ikke så mye energi i kroppen for tiden, men jeg fyller tiden med å sanke inspirasjon på Pinterest. Det er så utrolig mye flott! Timene med surfing har ført til en intens kribling i fingrene, og i dag måtte jeg bare prøve meg. Det begynte som et vintagekort i jordfarger og endte opp med mye av de samme elementene, men i spreke farger. Jeg liker å bruke sort som kontrastfarge - det gir et ekstra kick til uttrykket. 

Mens jeg scrappet, har tankene fått fly fritt. Det har vært merkelige dager siden jeg forrige uke avsluttet kreftbehandlingsløpet. Intens glede for å være ferdig med behandlinger som har vært krevende å stå i både fysisk og psykisk, sterk takknemlighet i møte med både helsevesen og mitt herlige nettverk, men også tomhet, vakuum og tårer. Det er rart med det når skuldrene kan senkes litt... 

Jeg dras mellom et intenst behov for å gjøre noe og kroppens behov for å roe ned og samle krefter. Jeg har så mange ideer at jeg bobler over. Jeg vil være kreativ, reise, treffe venner, se verden, nyte våren... men kroppen sier: "Ikke så fort, Åshild. Ikke så fort." Jeg skryter så høylytt av de berømmelige 7-milsstøvlene, men jeg tror jommen meg det er mer krevende å gå de bitte små skrittene. 

I dag har skrittene mine vært små. Og frustrasjonen på sin side desto større. En kreativ økt på kontoret ble kompromisset; fysisk lite krevende - herlig befriende for hjertet. 

En takk for alt det gode i livet mitt.