Jeg har noe å gi!

"Jeg har noe å gi."

Det er et sterkt utsagn - og jeg kjenner at det er vanskelig å tørre stå for det. Men i går kveld - under konserten vår - kjente jeg det så sterkt!

Ja, jeg har noe å gi!

Jeg har en stemme jeg kan skape toner og musikk med - musikk som kan berøre den som lytter.

Jeg har øyne som kan skape nærhet i møte med andre - formidle noe av det jeg har inni meg.

Jeg har et smil og et levende ansikt som kan spre glede til den som vil ta del i den.

- i all beskjedenhet: dette er jommen ikke småtteri! Og nå når jeg skriver dette, kjenner jeg at jeg blir litt forlegen... dette er langt over kanten til selvskryt! Påstå på denne måten at jeg har noe å gi - noe å komme med - noe som kan berøre andre...?

Tror først jeg bare må si: WOW! - for dette er skremmende... Og så lar jeg Nelson Mandela's ord si resten:

"Vår dypeste frykt er ikke
at vi er utilstrekkelige.
Vår dypeste frykt er
at vi har ubegrenset styrke.
Det er lyset vårt,
ikke mørket vårt,
som skremmer oss."