mandag, juni 19, 2006

En knallrosa leireklump

Idag fikk jeg plutselig oppleve en liten aha-greie. En innsikt, eller erkjennelse. Og en ro. Det var en merkelig opplevelse. Den ukentlige samtalen ble helt annerledes enn de andre jeg har hatt tidligere. Og det takket være fargerik modelleringsleire!

Med en knallrosa leireklump i handa, tok samtalen helt nye og uante veier. Ved å kna og leke med leireklumpen, vokste det frem figurer. I rosa. Gult. Oransje og grønt. Fargerike. Lekne. Helt enkle i formen. Rene og klare.

Og leken med leireklumpene ble plutselig et så klart bilde på hvordan jeg er.

Den venstre handa mi er stort sett alltid i bevegelse, full av energi. Det kribler og klør. Den vil så mye. Har så mange ønsker. Så mye den vil prøve ut. Ta på. Føle. Kjenne. Kommunisere. Og skape. Lage. Forme. Den venstre handa er ofte i røffeste laget. Litt uvøren. Ubetenksom. Spontan. Den handler på impuls.

Den høyre handa er av den rolige typen. Sindig. Avbalansert. Kontrollert. Den er stødig. Trygg. Jobber sikkert og gjør som det forventes av den.

Venstrehanda er i samme syklubb som Magefølelsen, Intuisjonen og Følelsene. De koser seg sammen. Kjenner hverandre godt. Elsker å møtes for å nyte livet. Skravle, le, drikke vin, dra på turer – på ’hopp-på-turer’, selvfølgelig! Og leke!

Høyrehanda er medlem av diskusjonsklubben til Fornuften, Erfaringene og Analytikerne. Det finnes knapt maken til fora hvor Dagens situasjon beskrives, drøftes og vurderes på en grundigere måte. Og for ikke å snakke om alle slagplanene som legges! Og analysene av mulige kommende situasjoner! Klubbmedlemmene møtes fast. Og de liker at klubben er forutsigbar. Det er trygt. Ukomplisert. Møteplanen gjennomføres alltid. Og avsluttes med et fast håndtrykk og av og til en fornøyd klapp på skulderen.

Med en leireklump i handa, ble bildet så klart. Jeg forsøkte å la den kriblende venstrehanda leke med leireklumpen – mens høyrehanda lå helt i ro. Og det var ikke viljen det sto på! Venstrehanda var i konstant bevegelse, men klarte likevel ikke å gjøre noe med leireklumpen. Resultatet ble bare planløs trykking her og der. Temmelig frustrerende, egentlig. For det var ikke viljen det sto på! Det boblet fargerike bilder i hodet. Lysten til å lage noe med leireklumpen bare vokste og vokste...

... i takt med et sterkere og sterkere rykk i høyrehanda. Og så klarte jeg ikke stå imot rykkene lenger. Lot høyrehanda komme sammen med den venstre. Leireklumpen godt plassert mellom begge hendene. Og så gikk resten av seg selv. Venstrehanda satte ideer ut i livet, plukket farger, valgte fasonger. Og høyrehanda formet og førte. Justerte. Pusset. Pyntet. Fikk frem detaljene. En taust, men utrolig effektivt samarbeid. Mellom det lekne og det trauste. Det impulsive og det kontrollerte. Det nye og det allerede erfarte.

Det er sånn jeg er. Og det er da jeg fungerer. Når polene mine drar nytte av hverandre. Utfyller hverandre. Jeg er ikke enten eller.

Jeg er Åshild, jeg.
Punktum.

7 kommentarer

Ania sa...

:)
Du er virkelig dyktig på å skrive og å få frem dine tanker på en interessant, likefrem og ikke minst ærlig måte :) Skulle ønske jeg var like modig :)

Anonym sa...

Flott skrevet Åshild!!! ...og så sant så sant...vi er vel skjelden enten eller...oftest er vi både og, og det er det som skal til for at vi fungerer...at vi bruker alle sider av oss selv:o) En salig miks! Det er det som gjør oss spennende tror jeg...gud a meg så kjedelig å være helt forutsigbar tenker jeg. Dagens miks er alltid forskjellig fra gårsdagens, og ingen dager er like:o)

Jeg liker Åshild-miksen jeg!

Unknown sa...

Helt herlig, Åshild... :o)
Liker å lese dine betrakninger, de er så ærlige, likefrem og ikke minst velformulerte. Og som oftest tar det meg på kortnet...

Godt at du er tilbake ved PC'en, håper du hadde en fin tur til Trøndelag... :)

Ha en fortsatt fin scrappedag.

banglamarie sa...

Det er så godt å sitte her på siden din å lese!
Godt å ha deg tilbake ;) Håper du hadde noen fine dager på tur!
Du er så flink med ord, selvreflektert.
Takk for at du deler!
-Marie

Anonym sa...

Etter noen dager uten bloggen din, er det utrolig godt å ha deg tilbake her! Godt å få ta del i kreativiteten din igjen.
Du skriver så ærlig og godt, og det føles nesten som om jeg sitter på sidelinja og ser på deg... :)

Og til slutt må jeg bare si, at jeg er så glad for at du er akkurat du... At du er Åshild :)

Klem

Lene S sa...

Hei!!

Så godt å se at du er tilbake!! Jeg har tittet utålmodig innom hver dag og håpet på å se deg og dine herlige skriver og arbeider!

Vi sneiks!

Lene ;o)

Anonym sa...

Hei Åshild.
Jeg er like glad i både høyre hånda og venstre hånda di jeg. Egentlig i armen også, begge to....for de gir så gode klemmer !!!

HegeT :-)