Har hatt pusterom-timen min idag, og jeg fortalte om vakuumdager og maniske ryddedager. ”Du Åshild,” sier hun og ser på meg – ”det er kanskje rett og slett dette du gjør! Du har våget deg ned i kjelleren din for å ta en sjau. Også i litt overført betydning, mener jeg.” Og jo mer jeg tenker på det, jo mer kan jeg like tankegangen. Les teksten på LO’en én gang til, men nå med tanke på at det er kjelleren ”inni meg” jeg forteller om...
For meg stemmer dette helt. Sorgen og alt det tunge og vanskelige har pushet meg til å se virkeligheten i øynene, også det som jeg har plassert ute av syne – og delvis ute av sinn. Opplevelser, minner, tidligere erfaringer – godt dekket med et tykt støvlag. Så tykt at jeg valgte å ta i bruk en nådeløs høytrykksspyler for å få det bort. Vet at det ikke hjelper med en forsiktig støvtørring. Så våge å ta en titt på det som dukker på. Se på. Tenke tilbake på. Kjenne etter. Sortere. Hva ønsker jeg å ha med meg videre? Hva har jeg behov for å kaste? Er det noe jeg kan dele med andre? En smertefull prosess. Men det er nesten som en skikkelig fastekur – helt pyton når den står på, men etterpå føler man seg ren. Renset.
Nå høres jeg ut som om jeg allerede er ferdigrenset. På ingen måte. Jeg har en stor haug som jeg har ’mellomlagret’. En stor ’vet-ikke-ennå’-haug. Å rydde en hel kjeller er ikke gjort på en dag. Sorteringsarbeidet fortsetter i bakhodet, samtidig som tankene har begynt å tenke fremover, mot neste steg. Nymalte tak og vegger. Mer lys. Fortsatt en lagerplass, men forhåpentligvis ikke så avskrekkende å gå ned i. Jeg trenger en lagerplass. Alt kan ikke stå fremme i stua. Sånn er det jo.
4 kommentarer
Du lager så sterke og personlige layouter for tiden, ikke så rart ettersom du er midt i en sorgfase. Men jeg syns det er veldig flott av deg å scrappe dine innerste tanker og følelser, og så dele det med oss. Det er nesten så det er vanskelig å skulle kommentere, for ord blir så fattige i en sånn sammenheng.
Layouten din er så fin, med dobbelt mening i tittelen.
Du skal se at dagene blir lysere og lysere, på tross av at de egentlig blir mørkere og mørkere(ref: årstiden)
Mange fine tanker fra deg som stemmer ganske så bra. Har sagt det før - du er dyktig med ordene og akkurat nå tror jeg de hjelper deg gjennom den fasen du er i nå. *stor klem* Takk for at du er modig nok til å dele med oss.
Hei på deg vennen min.....
Så koselig å se at du er her inne igjen.
Det er et stort steg i positiv retning. Selv om dagene enda er fylte med savn og missmot, så er dette en god begynnelse.
Jeg har fått en lei tendens til å sippe og grine foran innleggene dine i det siste, men i dag følte jeg at jeg var med på ryddesjauen din, og kastet ut litt spindelvev og annet rusk og rask.
Jeg er så stolt av deg jeg Åshild, som så åpent deler av deg selv til oss,som tør å si hva du føler selv om du ikke aner hva slags respons du får,og kjempestolt over å kunne si at -`henne kjenner jeg`-.
HegeT
En flott LO! Som jeg har sakt tidligere: Du er så flink med bilder, ord og effekter! At scrapping er terapi er det ingen tvil om når jeg kommer til dine sider! Sidene dine sier så mye. Takk for at du deler!!! Jeg føler meg heldig som får følge deg her på bloggen!
Legg inn en kommentar