En liten huleboer...

Jeg gjør som jeg pleier å gjøre når jeg sliter med å holde hodet over vann:

Jeg blir huleboer.

Og huleboere er skikkelig sære. Ikke alle, kanskje. Men jeg er. Jeg setter på meg både skylapper og solbriller, tar aller nådigst på meg litt maskara for sikkerhets skyld ( i tilfelle det er noen som ikke har skjønt at jeg ikke tar imot besøk når jeg er huleboer, og da må jeg jo se noen lunde presentabel ut når jeg åpner døren og sier at jeg ikke kjøper ved dørene...) Joggebukse og ullsokker. Trøttere og trøttere, men mer og mer innbitt. 'Særere og særere' ville kanskje enkelte sagt... Innbilder meg at jo mindre jeg ser av omverdenen, jo lettere er det å konsentrere seg om punktene på MÅ-GJØRE-lista. Setter harde prioriteringslister:

1. Studier (les: lesing, lesing, lesing og lesing)
2. Bladjobbing (les: scanning, scanning, scanning og scanning)
3. (hopper over dette. Har ikke tid.)
4. (hopper over dette. Har ikke tid.)
5. (hopper over dette. Har ikke tid.)
6. (hopper over dette. Har ikke tid.)
7. (hopper over dette. Har ikke tid.)
8. Si hei til OP. (les: nattanuss og haenfindagnuss...)
9. Spise litt? (les: helst ikke...)
10. Sove? (les: minst mulig... det tar for mye tid...)
11. Frisk luft og mosjon? (les: beklager, dette kan jeg bare ikke prioritere nå!)
12. Sosiale greier? (les: jada, vi sees etter 12. desember!)


Men det eneste som skjer, er at jeg tørner. Og får panikk. Kan du tenke deg? En supersær halvgal huleboer - ikledd slappe joggebukser og ullsokker - vill i øynene. Kanskje like greit at jeg holder meg inne?

Så får jeg heller glede meg til den 13. desember, når eksamen er overstått og jeg kan ta en titt ut av døra igjen :) Og så får jeg bare krysse fingrene for at noen av dere fortsatt er å se i nærheten - til tross for uker med låst dør...


(Sorry, det er ikke meningen å være høy på selvmedlidenhet! Jeg syns ikke synd på meg selv, bare så det er sagt, for jeg kan bare skylde meg selv. Og jeg ser hva jeg holder på med og prøver faktisk å finne noen lure løsninger... men i mellomtiden koser jeg meg med å være litt sjølironisk. Så ta dette for det det er - en sær huleboers småsære humor en sen fredagskveld...)