Oups fra Hjerteplaneten - del 2

Oups var begeistret over hvor dyktige menneskene var. ”Det er fantastisk hva de klarer,” tenkte han med fryd. ”Når menneskene vil oppnå noe, får de det til. De har besteget de høyeste fjell, gått på månen, bygd hus som når helt opp til skyene, ja, de har til og med laget fly som går raskere enn lyden...

Jeg håper de alltid vil lytte til hjertet sitt når de bruker evnene sine...”

”Endelig noen som tar seg tid,” tenkte Oups fornøyd da han møtte en snegle. ”Det er bare noen få mennesker som tar seg tid til å høre på meg eller fortelle om seg selv. Kan du si meg hvorfor så mange maser og kaver slik, som om de hele tiden leter etter noe?”

”Menneskene... de jakter på lykken,” svarte sneglen, og ga seg som alltid god tid. ”Men mange av dem har det så travelt at de løper forbi den...”

......

Ved en elvebredd fikk Oups øye på ei lita jente. Da han kom nærmere, så han at hun hadde tårer i øynene.

”Hvorfor er du så trist?” spurte han.

Jenta ventet litt før hun svarte: ”Å, vet du, jeg har ingen bestevenner. Jeg føler ikke at noen er virkelig glad i meg.”

Oups la armen om jenta, tørket tårene forsiktig bort fra kinnet hennes og sa: ”Ekte venner kommer ikke av seg selv. Man må lete etter dem. Gå bort til de andre menneskene og gi dem et smil. Det åpner hjertene deres og vil føre deg til ekte venner...”

”De andre er så mye modigere enn meg,” sa en liten gutt. Kameratene hans hadde kalt ham reddhare.

Oups satte seg ned ved siden av gutten og klappet ham på skulderen: ”Vis ikke frem motet ditt bare for å imponere andre. Si nei når den indre stemmen din råder deg til det. Ekte venner vil forstå – og for de andre behøver du ikke være modig..."