Kan man forandre seg?

Dagens Art Journal-sitat satte igang en tankeprosess her.

FORANDRE seg
kan ingen
FORBEDRE seg
kan ALLE
Ernst von Feuchtersleben

Det er riktig nok ikke første gang jeg grubler over dette, men idag kom det altså i fokus igjen. Kan man forandre seg? Kan jeg forandre meg? Kan jeg bli noe annet enn den jeg var? For det er det som ligger i å 'forandre seg', er det ikke? Bli noe jeg ikke var før. Sånn som musa som våknet etter skjønnhetssøvnen sin og plutselig oppdaget at hun var blitt en elefant. Da kan man snakke om forandringer!

Ja vel, hvis jeg bytter ut ordet 'forandre' med 'forbedre' - hjelper det? Jeg kjenner jeg rynker pannen her jeg sitter. Forbedre meg. Hmmm... Ja, det betyr iallfall at jeg ikke var bra sånn som jeg var og at jeg ønsker å bli en bedre variant av meg selv. Forbedre meg. Bli bedre. Nei, jeg er jammen ikke sikker på at jeg liker den varianten så godt.

Jeg tror jeg må ha med hjertet idag også, jeg. Jeg tror nemlig at jeg har en kjerne - noe inni meg - som er meg, og bare meg. Og det er en god meg. Men denne kjernen er det ikke alltid like lett å få tak i. I perioder ligger den sammenbrettet og godt gjemt lengst, lengst inne i meg. Den er så godt gjemt at jeg nesten ikke husker på den selv. Men den er der. Det vet jeg.

Nei, det er kanskje riktig - det er ikke sikkert vi klarer å forandre oss. Men jeg tror ikke jeg ønsker å strebe etter å forbedre meg heller. Da er det hodet som får Kapteinlua og tar kommandoen, som sammenligner meg med alle rundt meg og setter skyhøye krav og kanskje ender opp med å seile i helt feil retning.

Jeg vil heller tro på at det er mulig å bli mer av den jeg egentlig er. Det er der forandringen må ligge. Ikke en forandring til noe jeg ikke har vært før, men en forandring tilbake til den jeg egentlig er.

Så dagens Art Journal-side er oransje. En farge som for meg symboliserer vitalitet, styrke, vilje, trass - eller kall det 'guts' om du vil. Dette er egenskaper jeg har mye av. Det vet jeg. Utfordringen er heller hva som ligger bak disse kreftene, hva som motiverer meg til å finne frem denne styrken og viljen.

Fru Prestasjon og Fru Sammenligning er begge gamle kjenninger av meg, to riktig så uspekulerte og temmelig krevende luringer. Men hva skrev jeg i går? Jo, at jeg må gi meg selv tillit. Jeg må tro på at det ligger noe i meg som jeg kan hente frem. Så kanskje jeg skal la tillit til meg selv være motivasjonen denne gangen? Tro at jeg kan klare å finne igjen sider ved meg selv som kan gi meg følelsen av å ha forandret meg. Og nei, ikke forbedret meg. Bare blitt litt mer meg.