Skyggeboksing

”Skyggeboksing, eller Taiji, er verdens mest utbredte kampkunst og kjent for sin positive virkning på kropp og sinn. Det gjør kroppen både spenstig, sterk og smidig. I tillegg skal det være bra for åndedrettet, kroppskontroll, balanse og sirkulasjon - og sinnet blir avbalansert, klart og oppmerksomt. Treningen avstemmer kropp og sinn, og blir ofte kalt 'meditasjon i bevegelse'.”

Hmmm.... Her er det noen som må ha misforstått noe. Jeg har skyggebokset som en helt hele den siste uka, men kan ikke med min største velvilje se at det gjør meg godt. At denne slossingen min har positive virkninger på kropp og sinn. Jeg puster ikke. Kroppen er uten sirkulasjon, og konsentrasjonen og oppmerksomheten er totalt fraværende.

Så er det kanskje jeg som har misforstått. Kanskje er det ikke skygger jeg bokser mot? Kanskje sloss jeg ikke for å forsvare meg – men heller for å slå knock out på motstanderen min? Da er det ikke lenger positiv energi. Da er det en blodig kamp. Dønn seriøs. Jeg sloss mot meg selv. Ikke bare mot skyggen min. Mot meg selv. Jeg slår og slår. En innbitt kamp for å tilintetgjøre. Kjenner på en enorm motvilje mot denne Åshild som bare griner. Denne Åshild som tilsynelatende frivillig har lagt seg ned. Kapitulert.

Og som forsiktig – i all sin sårbarhet – rekker frem handa. Ber om fred. Om nærhet. Om omsorg.


Gje meg handa di, ven, når det kveldar
Det blir mørkt og me treng ei hand
La dei ljose og venlege tankar
fylgje oss inn i draumars land

Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt
Gje meg handa vi, ven, når det kveldar
Det blir mørkt og me treng ei hand

Varme tankar og hender som trøystar
er som sol over frosen jord
Kjenne varmen frå ein som er nær deg
gjev langt meire enn store ord

Sondre Bratland