22. desember - Æ ror aleina

Jeg vet ikke hvor dagens tema kom fra, men plutselig så jeg at både kunsterens bilder, filmens tema og musikken min handlet om det å ro. Så jeg ble nødt til å lete frem et bilde jeg malte for flere år siden - inspirert av teksten til Sigvart Dagsland. Så, med det har jeg sagt det jeg vil si. Nå lar jeg Dagsland, Fronth og Unstad stå for toner, bilder og ord. 

...

I dag vil eg ro

Tekst og musikk: sigvart dagsland

I dag vil eg ro øve hav
Dit ingen har satt sin fod
Eg vil ro langt
Eg vil ro godt

Da vil eg se deg slik
Eg aldri har sett deg før
Vil du det
Vil me det?

Et stort farvel, 
Ein heilt ny sang
Den e for oss to denne gang
Når dagen lir
Vil kem me blir
Visa seg

I dag vil eg ro øve hav
Dit ingen har satt sin fod
Eg vil ro langt
Eg vil ro godt

Per Fronth

...

Og endelig! Endelig passet det å dele denne nydelige perlen av en sang med dere! Den er så vakker at jeg både tar meg den frihet å reklamere for CD'n hennes og lime inn teksten til sangen. 

Æ ror aleina

Fuglan flyr høyt over vann og høyt 

over trebåten min

På fjorden sitt nybona dansegulv 

ligg den naken og fin

Her ror æ aleina

med ryggen te de stedan dit æ skal dra

Æ ser kun ei stripa i vannet der kor æ va

Ja, æ ror på djupet langt i fra land

og æ ror aleina

og æ minnest ennu den dagen æ fann

 at æ ror aleina

Nu finn æ mæ her blant holma og skjær

med tona og vindskeive ord

Før så æ på båtan fra brygga

nu e det æ som ror

Refreng:

Her i trebåten min

har æ heile livet mitt med

Så æ kan ikkje berre legg inn åran å

la mæ driv i land et sted

Førr mangle æ meining og retning nån gang

så e æ aleina ombord

Og æ veit æ må videre

så æ ror...

Og her komme drømmane drivandes fra 

horisonten der ute

Og e båten min liten skal æ ein dag styre

 ei større skute

Så komme du å nu i trebåten din 

og legge dæ tett her inn te

med ripe mot ripe kan åran få kvile i fred

Så om båten tar inn vann så får æ lense mer

æ ror aleina

for e det vann og åpent hav kor enn æ ser

så ror æ aleina

Og e mine hender såre etter tunge tak

og veit æ ikkje til slutt kor hen æ e

Æ gjer dæ mitt ord:

Æ skal ro det, ro det i land et sted!

Her i trebåten min

har æ heile livet mitt med

Så æ kan ikkje berre legg åran inn å

la mæ driv i land et sted

Førr mangle æ meining og retning nån gang

så e æ aleina ombord

Og æ veit, og æ vil og æ kan

Og æ ror...

Tonje Unstad

...

"We all have goals

aspirations
dreams
It's not about winning
or loosing
It's about the road you take
to get there
that means the most"

Denne familien - som denne filmen handler om - gir begrepet «dysfunksjonell» en ny og oppfinnsom omdreining: Onkel er mislykket selvmordskandidat, bestefar morfinsnortende og grisepratende, far mislykket lykkeprofet, mor er mor, sønnen nekter å snakke, datteren den minst «missete» missekandidat som utklekkes kan.

Nå har missekandidaten kvalifisert seg til Little Miss Sunshine-konkurransen. Og hele gjengen drar av gårde i en folkevognbuss uten clutch.