Et lite uttrykk - Luke 8

 

Dagen i dag er en hyllest til det kvinnelige! Og det uten forkleinelse av det mannlige. For det er jo det som er det spennende med oss mennesker - vi rommer både og. Begrepene kvinnelig/mannlig eller feminint/maskulint har fått en ny betydning for meg etter at jeg begynte på kunstterapistudiet. Før premierte jeg de maskuline kvalitetene: som handlekraft, analytiske evner, struktur, styrke og individualitet. Det var disse egenskapene jeg var stolt av. Og så hadde jeg noen feminine greier som bare var der... Jeg var omsorgsfull, kreativ, leken, sosial, spontan og full av følelser. Men det var ikke noe å snakke så høyt om...Og i alle fall ikke noe å skryte av. Det var snarere heller en hemsko. For å være omsorgsfull tar tid og krefter. De kreative kreftene en forstyrrelse for konsentrasjonen. Leken? Herlighet - ta deg sammen, Åshild! Bli voksen! Og i det sosiale ligger det en skummel avhengighet av andre som ikke er god når det aller viktigste er at jeg kan stå støtt alene! Spontanitet er synonymt med mangel på kontroll og beherskelse. Og full av følelser? Say no more! Tenk å plutselig bryte sammen i gråt, eller få et ukontrollert latterutbrudd, eller eksplodere i sinne! Nei, livet er tryggere i det maskuline.

Men av og til så møter man Livet. Og blir nødt til å revurdere alt vi har trodd på. 

Når jeg møtte veggen og ble syk, oppdaget jeg at jeg grovt sagt hadde 2 valgmuligheter. Jeg kunne hvile meg opp og gå på med krum hals. Eller tenke nytt. Jeg valgte, med sjelvende ben, det nye.

Før tenkte jeg et enten-eller. Nå omfavner jeg et både-og.

Jeg vil være stolt av mine maskuline egenskaper! Handlekraft er nødvendig for å få gjort det jeg ønsker å gjøre. Å ha et godt hode er ingen ulempe okke som. Evnen til å strukturere og analysere er viktig for å kunne forstå verden med alle sine krumspring. Styrke er jammen meg genialt! Og livsnødvendig. Og det å kunne stå trygt i meg selv gjør at jeg kan stå trygt sammen med andre. 

Men jeg vil også hylle empatien min. Tenk hvor fattig livet ville vært om vi ikke så og brydde oss om andre mennesker? Og Åshild uten kreativitet er ikke Åshild. Itte liv laga. Jeg er leken. Og digger det! Leken gir det til tider alvorlige livet både et nytt perspektiv og en ekstra dybde. Jeg trenger mennesker. Det er sammen med andre jeg blomstrer og vokser. Og spontaniteten min er ikke lenger en hemsko, men et talent. Jeg har en styrke i det intuitive. Og sist, men ikke minst - det er fantastisk å være full av følelser! Hele det vanvittig deilige spekteret av liv! 

Så i dag vil jeg hylle det kvinnelige!
JA til å fylle de trygge maskuline rammene med boblende, yppig og fri kvinnelighet! Jeg er ikke snauere enn at jeg vil ha både-og.