Vipspånullkommaniks!

Ei lang frihelg vipspånullkommaniks over allerede! Fillern... Var proppfull av både skapertrang og leselyst når helga begynte, men plutselig sto vi med hendene fulle av malingsspann og parkett og pensler og whitespirit - klare for å gå løs på kjelleren, som tålmodig har ventet på runde to, etter at den ble ryddet og spylt og støvsugd tidligere i høst.

Og som alltid baller det på seg... Det ene rommet som skulle få ny maling på veggene, resulterte plutselig i både hyllemaling, gulvmaling og parkett. Vipspånullkommaniks!

Shoppet klappet og klart - på med malingsklær og ready for takeoff! Dette er et prosjekt for Superwoman! No doubt! Med P4 på full guffe gyver jeg løs på de ekle grønne veggene som nå skal bli syrinblå (jada, skikkelig kjellerfarger *knis*). Pirk. Pirk. Tålmodighetsprøve. Men foreløpig jobber jeg med stor iver.

Så skittengule murvegger som trylles frem hvitere enn hvitest! Som tanngarden til Mister Colgate. Merkelige følelser i armene... Murring. Småverking. Dette er slitsomt for puslete stempelarmer. Men piece of cake for Superwoman of course!

Så tid for å la et møkkete murgulv forvandles til vakkert og nymalt gulv. I fargen Fjell, som Maxbo-dama sa var en flott gråfarge. Ja, det antyder jo forsåvidt navnet også. Men som står skremmende godt i stil til de syrinfargede veggene. Grått? Særlig. "Hæ?? Gir du meg LILLA gulv??" Ole Petter er en man av få ord, men han får likevel sagt det.

Superwoman tar kvelden. Mørbanket etter lange timer med totalt unormale kroppsbevegelser og stillinger. Iallfall unormale for en som normalt enten svever høyt og fort eller sitter bøyd over stempler, blekk og papirer. Totalt mørbanket. Og trøtt som ei sviske... Klarer såvidt å nynne litt på 'mjølkeruta' før jeg slokner.

Og våkner ørtenfjørten ganger i løpet av natta. Vondt her og vondt der. Ikke mye Superwoman-feeling, gitt...

Men kl. 8 sharp - fit for fight igjen! Så utrolig lite gira på nok en maledag, men så utrolig gira på å bli ferdig. Så - time to work. Strøk to. På de nesten syrinfargede veggene, som bare har noen sjarmerende striper av en ekkel grønnfarge her og der. På de Colgate-hvite murveggene. Og på det lilla gulvet. Som fortsatt er lilla. Også når det er tørt og man ser det i dagslys. Og innen kl. 12 er OP's nye verkstedkontor ferdig malt. Superwoman did it again!

Tid for å gå løs på den andre ekstragreia vi shoppet igår - parkettgulv til et kaldt og guffent kjellergulv. "Vipspånullkommaniks" sa Maxbo-dama. "Bare å slå dem sammen, det!" Det er sjelden jeg ser OP sinna, men jommen skjer det visst noe i møte med billig Parkett fra Maxbo! Jeg lusker meg inn i den andre rommet for å male enda noen stygge vegger. Turkise vegger i kjelleren - hvem i all verden fant på det?? Nå skal de druknes i sart syrinfarge. Superwoman i farta! Godt hjulpet av taktfaste fy-ord fra naborommet. 'Bareåslådemsammen-parkett' er tydeligvis oppskrytt.

Men - Superwoman er gift med Superman! Med en imponerende utholdenhet - og stahet - slamres parkettbordene sammen. Hammer er for pingler. Ekte supermenn bruker slegge! Og slegger så svetten hagler. Men så blir det super-fint også! Og Ikea-skrivepulten er barnemat for herr og fru Super. Og vipspånullkommaniks har Superman fått splitter nytt kontor!

Og mens Superman feirer 'Well done' med å koke fårikål, gyver Superwoman løs på det siste rommet. Turkis blir til syrin. Skitten mur til Colgate. Og vipspånullkommaniksfiksferdig kjeller!

Det var den helga...
Vipspånullkommaniksferdig.

Jaja.