Åshilds flammende høysang!

Ja, særlig....! Men, med litt humor, så er jeg iallfall i gang med å 'ufarliggjøre' hjemmeleksa mi litt. Her er et par sider fra BOM-Art Journalen min som jeg har hatt det moro med å lage nå i kveld:

Det ene tok det andre, for å si det sånn.... *knis* Jeg startet med å lage Dronning Åshild - og måtte allerede der ty til humor; et passende ironisk ansiktsuttrykk og flommende langt prinsessehår. Real beauty, ikke sant? Så limte jeg på en skikkelig rååååsa rose på den ene siden og laget overskriften, og var egentlig klar til å begynne lovsangen. Begynte faktisk å skrive litt, men tilslutt så jeg ingenting, for jeg rødmet helt inn i øya - det er jeg temmelig sikker på.... Så for å bli kvitt de flaue orda, limte jeg på en gnåletante (ikke rart at hun gnåler høyt, forresten, med DET høreapparatet!)... Og gnåletanter må ha gnåletekst. Og det ble det. For pokker! Så hadde jeg tenkt å gi meg, men oppdaget at jeg ikke helt skjønte hvem som sang - eller hvisket - den flammende lovsangen. Det kunne jo ikke være gnåletanta som gnåler om at hun ikke hørte sangen... og en ekte Dronning synger trolig ikke lovsanger til seg selv der hun troner på tronen der oppe. Det hadde i så fall vært temmelig småkvalmt... Det er jo derfor Dronninger har undersotter - det er de som skal lovsynge flammende høysanger. Okey, så jeg skjønte at jeg måtte ha med en Åshild til. Denne gangen fant jeg bare en liten, forsiktig og litt skeptisk en... som hviskesynger, kanskje ikke så veldig-flammende, noen fine ord til Dronning Åshild. De høres så vidt, men klarer selvsagt ikke overdøve gnåle-Åshild. Det er rått parti... En konkurranse i høyest lydnivå med gnåle-Åshild er ingen sikker seier, that's for sure. Jeg må nok finne andre strategier for å gå seirende ut av dette...

... *tusler inn i tenkeutlureideer-boksen* ...