5. desember - "Sadness"

DEN STØRSTE GAVEN

Den største gaven
jeg kan tenke meg å få
fra mennesker
er at de ser meg
hører meg
forstår meg
og
tar på meg.

Den største gaven
jeg kan gi
er at jeg
ser, hører, forstår
og
tar på et annet menneske.

Når dette har skjedd
føler jeg
vi har skapt kontakt.

Virginia Satir.

Jeg dumpet tilfeldig over dette diktet og blir nesten litt lei meg for at jeg ikke oppdaget det før nå – etter 38 år! Ok, så var jeg kanskje ikke spesielt poesiinteressert de første 10 årene av mitt liv, så det er kanskje mer riktig å si 28 år. Men uansett – det er lenge! Så nå må jeg bare ta en liten pause her * * * (mens jeg tar en liten piruett på stuegulvet i pur glede over å ha dumpet over dette diktet!) * * * sånn, da er jeg tilbake igjen.

Diktet treffer meg rett i hjertet. Det er jo dette alt handler om. Vårt behov for å bli sett, hørt og forstått – og være nær. Berøre og bli berørt – både på det psykiske og det fysiske plan. Det er den største gaven jeg kan få. Og den største gaven jeg kan gi.

Vi trenger å bli sett. Vi trenger at vi har mennesker rundt oss som ser oss – ikke bare de dagene hvor vi sprudler og bobler av smil og energi og styrke, men også de dagene hvor vi er bittesmå. Dager hvor vi setter i gang vårt eget krympeprogram, som Kristin Flood så treffende kaller det. Da trenger vi noen som ser oss. Sånn at vi ikke forsvinner helt.

Vi trenger å bli hørt. Vi har så alt for lett for å plassere oss selv i lytteposisjon, og glemme at nettopp vår stemme også er viktig for at musikken skal få de rette klangene. Vi trenger mennesker som hører oss – ikke bare de dagene hvor vi lager høye lyder, enten ved å synge høyt av glede eller rope i fullt sinne. Vi trenger å bli hørt også når vi forsiktig hvisker eller stotrer frem noe som er vanskelig å si høyt. Vi trenger å bli hørt på dager hvor ord er umulige, men hvor vi prøver av hele vårt hjerte å formidle noe med blikk og kroppsspråk.

Vi trenger å bli forstått. Vi trenger mennesker som forstår oss – ikke bare de dagene hvor vi klarer å være tydelige, men også på de utydelige dagene. Dager hvor vi famler og leter. Vi trenger mennesker som forstår at slike dager også er en del av oss. Vi trenger mennesker som møter oss med gjenkjennelse i blikket. Mennesker som snakker det samme språket som oss selv. Som ser, lytter, forstår og aksepterer oss.

Og vi trenger å bli tatt på. Vi trenger mennesker som våger å være nær – ikke bare på trygge og gode dager, men også på krevende og vanskelige dager. Dager hvor vi er livredde for å slippe noen for nært, selv om det er nettopp det vi ønsker oss innerst inne – at noen skal våge å ta på oss. Vi trenger mennesker som våger å holde rundt oss når vi gråter. Mennesker som strekker ut en hånd når vi holder på å ramle. Noen som stryker oss forsiktig på kinnet når blikket vårt er stivt av usikkerhet.

Vi trenger mennesker. Vi trenger medmennesker. Vi trenger noen som kan se oss, lytte til oss, forstå oss og ta på oss. Og kanskje kan vi nikke og smile nå fordi vi vet at vi har slike mennesker i nærheten som kan gi oss det vi trenger, medmennesker som vi har opplevd nettopp denne kontakten med. Så bra! Så godt. Men kanskje rister vi trist på hodet og slipper et sukk fordi vi kjenner at vi mangler slike mennesker i nærheten. Det er trist. Og ensomt. Men ikke håpløst.

Det er nemlig mulig å gi oss selv det vi trenger. Vi kan møte oss selv som medmennesker. Med åpent blikk, lyttende, med ønske om å forstå og akseptere. Vi kan gi oss selv den omsorgen vi trenger. Tenk deg at du møter deg selv, at du – i rollen som medmenneske – møter deg selv i øyeblikk hvor du trenger å bli sett, hørt, forstått eller berørt. Se for deg at du møter deg selv med et åpent blikk, uten å fordømme, bagatellisere eller rasjonalisere. Se. Våg å møte ditt eget blikk. Og hold fast. Gi deg selv trygghet ved å våge å holde blikket støtt. Og lytt – med begge ørene. Lytt til stemningen som du formidler, lytt til ordene som kommer. Ikke svar. Bare lytt. Gi deg selv tid og rom. Og møt det du ser og hører med forståelse. Med aksept. Ta deg selv på alvor. Og vær nær. Stryk deg selv litt på kinnet. Ta deg selv på fanget og hold rundt og om. Og avslutt gjerne med disse tre sterke setningene: ”Jeg er her. Jeg ser deg. Jeg forlater deg ikke.”

...

Jeg er egentlig ikke trist. Det var bare bildet som ble sånn. Og teksten over, som jeg skrev for noen år siden, er aktuell i dag også. Så jeg deler, jeg.

Bildet er et skikkelig klin&klæsj-bilde! Toppet med litt bivoks som ikke var helt samarbeidsvillig med verken kullstiftene eller fettfargene under... Men jeg fikk dagens dose leken kreativitet. For det manglet ikke på inspirasjon etter å ha besøkt dagens kunstner...

Elisabeth Helvin

Jeg hørte aller først om den nydelige keramikken hennes, som du finner masse bilder av i galleriet hennes. Men bildene hennes er spennende også! Allsidig dame - vel verdt et besøk.

...

Dagens film er en vakker sak. Eller, det vil si - boken kan jeg egenhendig garantere at er vakker, filmen har jeg bare hørt rykter om... Nok en film "svisj - opp på biblioteklista mi"! 

BIENES HEMMELIGE LIV er en rørende film om søken etter kjærlighet, familie og det å ha et sted å tilhøre. Handlingen foregår i Sør Carolina i 1964 da loven om "borgerrettigheter for alle" ble signert. Fjorten år gamle Lily Owens (Dakota Fanning) og hennes husholderske Rosaleen (Jennifer Hudson) velger å rømme fra Lily's brutale far (Paul Bettany) og søker tilflukt hos tre birøkterkvinner (Queen Latifah, Alicia Keys og Sophie Okonedo).

Del omtalen:

Som eier av en vellykket biefarm, er August Boatwright (Latifah) familiens overhode og styrer med en fast, men kjærlig hånd. Sammen med sine to søstre June (Keys) og May (Okonedo) lever de et fredfylt liv inntil Lily og Rosaleen plutselig dukker opp på døren. Lily danner et helt spesielt bånd til disse kvinnene, og deres unike personligheter hjelper henne komme over tapet av sin egen mor. I dette varme kvinnefellesskapet finner Lily kjærlighet, trygghet og svar på fortidens gåter, og med summende bier og en svart madonna i bakgrunnen staker hun forsiktig ut en ny fremtid.

...

Jeg legger ved to sanger fra filmen. Kos deg!