7. desember - "I'm tired!"

"Ten men waiting for me at the door? Send one of them home. I'm tired."
                                                                    Mae west

Og atter en gang har bildet mitt levd sitt eget liv... Spjåkefugl og en trøtt Mae West - ja, ikke spør meg hvordan de havnet her! 

Gro MuktaHolter

Det er høysesong for springedager. Springe hit, springe dit, springe fram og springe tilbake, springe ut og springe inn. Nei, dette hørtes jo nesten strukturert ut. Det stemmer dårlig med min egen variant av springedagene. Her foregår det på denne måten:

Springe ned på kjøkkenet men halveis i trappa kommer jeg plutselig på at jeg skulle tatt med meg brevet som ligger klar til posting på kontoret oppe så jeg snur i trappa og springer opp igjen og på det nest øverste trinnet kommer jeg plutselig på at jeg har glemt å henge opp klesvasken jeg satte på i går kveld så jeg snur på det nest øverste trinnet og springer nedover trappa og inn på kjøkkenet hvor jeg ser at middagskjelen fra i går fortsatt står på komfyren – med middagsrester oppi så jeg springer til komfyren for å hente kjelen og tømmer middagsrestene i matsøpla og kommer plutselig på at det er i morra de tømmer den dunken så jeg løfter opp den ekle matavfallposen og springer ut døra for å kaste den i den brune dunken i det jeg plutselig ser at postbilen kjører et stykke borti gata så jeg springer ned til postkassa for å hente posten og sukker frustrert når jeg ser purrebrev fra bokklubben så jeg springer opp yttertrappa og inn døra og videre opp trappa til kontoret for å få betalt regningen nå mens jeg husker det og setter meg ned ved datamaskinen akkurat når det plinger inn en mail fra en god venninne som jeg bare må svare på med én gang og fingrene springer over tastaturet i noen sekunder til telefonen plutselig ringer og jeg aner ikke hvor den ligger og springer forvirret rundt etter lyden og rekker akkurat å springe ned trappa og gripe telefonen idet vedkommende legger på røret og jeg kikker oppgitt ut vinduet og ser pus springe som en gal over veien og ender gnålende ved ytterdøra så jeg springer for å åpne og springer tilbake for å legge ny mat i matskåla og oppdager at det er tomt for tørrfor og skal til å springe ut i bilen for å handle men i gangen kommer jeg plutselig på at jeg jo har et brev liggende på kontoret som jeg må få postet….

Og parallelt med denne fysiske springingen, så har jeg tanker og følelser som springer minst like mye opp og ned og frem og tilbake og hit og dit.

Jeg springer. Og springer. Og tror liksom at jeg er grådig effektiv. Tusen ting på én gang – og i tillegg med tusen tanker i hodet. Bare mens jeg skrev de siste 4 setningene har jeg gjort følgende ting parallelt: Kikke ut vinduet, synge ”Det snør, det snør, tiddelibom…” inni meg mens jeg lurer på når jeg skal få laget julegavene og ikke minst hva jeg skal lage og så varmer jeg fingrene mine litt, for er det ikke veldig varmt her på kontoret mitt, til tross for at jeg fikk satt opp en panelovn i går og jommen ligger ullsokkene mine på soverommet, så jeg tror jeg må springe ut dit for å hente dem før jeg fryser i hjel…

Det er godt å ha evnen til å springe litt. Og nå i disse førjulsdager, er det liksom både legitimt og veldig forståelig at vi springer. Det er jo en del av den hyggelige førjulspakka, ikke sant? Hyggelig stressespringing i godt selskap med veldig mange andre.

Corrinne May - Everything In its time

Sometimes I wonder what lies ahead

How long till my hunger is fed

They say it's hard to make it in this part of town

So many people on this merry-go-round

Some folks try astrology

Some turn to crystal balls

To find an answer,

To get through it all

I just fall on my knees and I try to pray

In the silence I can hear Him say

The river runs and the river hides

Out to the ocean and under the sky

I promise you, the answer will come

Hold on to patience and watch for the sign

Everything in its time

I often feel like I'm two steps behind

Somebody must have moved that finish line

There are a thousand reasons

Why I should give up

But I'm stubborn in the things I believe

The river runs and the river hides

Out to the ocean and under the sky

I promise you, the answer will come

Hold on to patience and watch for the sign

'cause maybe there's another plan

One I still can't see

A little surprise, like your love in my life

Funny how time changes how we see

The river runs and the river hides

Out to the ocean and under the sky

I promise you, the answer will come

Hold on to patience and watch for the sign

Everything in its time

Everything in its time

Så, enten du springer fordi du er i den berømmelige førjulsmodusen, eller du springer fra noe, så oppfordrer jeg deg til å ta 3 gode magedrag akkurat nå. (Og ikke les videre før du har gjort det, ok? Gi deg selv dette som en liten førjulsgave.)

Å puste er et genialt enkelt grep for å være til stede akkurat her og nå - uten å springe videre i tankene. Pust nå, og gå så videre. Det er en tid for alt. 

En søt film. Inntrykket man sitter igjen med etter Den eneste Ene av Susanne Bier er ikke til å ta feil av. Det er virkelig en søt film, og en morsom komedie om hvordan ting kanskje ikke går slik man hadde planlagt eller tenkt seg. Med fare for å bli noe generell må jeg si at dansker er herlige filmskapere og Susanne Bier er intet unntak her.

Den eneste Ene handler om hvordan Sus og Niller forsøker å bli lykkelige i hvert sitt ekteskap gjennom å stifte familie = få barn. Nillers sædkvalitet er ikke på topp, og siden hverken Niller eller hans kone, Lizzie, har særlig sansen for den noe korttenkte kompisens lettvinte forslag på hvordan de kan spare de 43000 det koster å adoptere, velger de nettopp det.

Sus på sin side sliter litt med "kulturforskjeller" i sitt ekteskap, og er kanskje ikke helt sikker, innerst inne, på at hun virkelig er klar for å bli mor - riktig ennå. Hennes italienske mann Andrea - eller Sonny som hun kaller ham - er selvfølgelig særdeles opptatt av å få mange barn, og dette passer Sus litt dårlig. Etter å ha gjennomskuet Sus' finte med de fruktbare periodene blir hun imidlertid gravid, og ting begynner å skje for alvor når Sus og Niller tifeldigvis treffer hverandre over et umontert kjøkken.

Sus og Niller har begge noen sosehode av noen bestevenner. Sus' venninne Stella sliter med vellykketheten og har hatt ikke mindre enn 12 kjærester - hittil i år! Knud er Nillers kompis og arbeidskamerat. Hans noe lemfeldige omgang med troskapen skaffer selvfølgelig ham også visse problemer.